Fin reportasje!!!

En fiberlaser skaper lys i en diodepumpet, sjeldne jordarter-dopet glassfiber (ofte ytterbium). Den samme fiberen både forsterker og leder lyset til skjærehodet. Der fokuseres strålen til et svært lite punkt med høy energitetthet. Resultatet er et smalt skjærespalte (kerf), høy hastighet og god detaljgjengivelse - spesielt i tynne til middels tykke metallplater og i reflekterende metaller som aluminium og kobber. 

CO₂-laserskjæring bruker en gasslaser med en bølgelengde på rundt 10,6 µm. Denne energien absorberes godt av materialer som akryl, tre, papp, tekstiler og lær, samt tynne metallplater. Resultatet er smale kutt og ofte blanke kanter i plast. Metoden er relevant når du ønsker høy detaljrikdom, små radier og lav varmepåvirkning. Sammenlignet med mekanisk bearbeiding er det ingen slitasje på verktøyet. Sammenlignet med fiberlaser er CO₂ sterk i ikke-metaller. Sammenlignet med vannstråle er den raskere på tynnere materialer, men krever avsug for røykgasser.